Tro? Det kan du ta med te kjerkå di.



Det bilde ovenfor beskriver akkurat ka eg føle for religion og andre menneskers meninger om koss eg bør leva livet mitt etter deres religiøse standarder. 

Religion generelt e ei flotte greia, det gir folk struktur, noge å tro på, kanskje til og med litt veiledning, men religion e også en form for kontroll og makt. Folk har i århundrer brukt religion som en unnskyldning te å gjør helt grusomme handlinger. 

I det siste så har eg prata med en ortodoks prest. La oss kalla han "Karl". 
Karl er en av mange mennesker som eg har møtt på i livet mitt som har prøvd å endra mitt syn til sitt eget, ja det e flott at du like Guden din så godt at du tror at ka ei bok fortelle deg e sannheten. Som en godt utdanna person så har eg sett at sannheten e svært subjektiv, kanskje derfor folk har null problem med å skyta opp ei kirka eller driva med krig i navnet av deiras Gud. For du tjene jo noge på andre folk sine svakheter og hans sannhet e nogen som nogen har tjent på. Eg kan personlig ikje sei helt konkret koffår folk velge å vie sitt liv te en religion, men eg kan sei at eg skjønne tapet på håp når du ser denne verden. 

Eg ser det svært godt fra hans side; du ønske å tro på noge som e godt og kan leda deg i livet. Eg ser det og fra mitt standspunkt som en person oppdatt i et kristent land sånn som Norge så gikk eg gjennom både folk som har sett stygt på meg for at eg ikje konformere meg, og disse menneskene var godt voksne kjerringer med barnebarn. Eg va 14! 

Å bli påvirka av folk sitt piss e utrolig enkelt om du ikje har din egen ryggmarg. Hvis du ikje vett kem du e så falle du for absolutt alt. Heldigvis så va eg en ganske skeptisk person fra starten av, eg e og utrolig flink te å lesa folk, du ser kem nogen e etter å ha prata med de en stund. De fleste kristne eg møtte på virka bare redde og utrolig ignoride. Noge eg aldri helt har skjønt e koffår følge du ei bok som en hel gjeng med folk bestemte seg for å dokumentere reisen te en annen? Det e igjen en subjektiv sannhet, det e Jesu sin reise gjennom deiras øyner. 

Det skremme meg og litt hvis verden ikje hadde hatt nogen religioner, kanskje det hadde vært bedre? eller verre? Du høre om folk som har blitt frelsa av Jesus, eller sett tryna hans på ei pannekake, det e ka eg føle skjedde med Karl. Han har nå hatt baller te å fortella meg at eg som vegetarianer komme te å dra te helvete for det e feil, det at eg ikje tror på Jesus e og feil og at eg tror at abort og kvinner sin rett å velga ka de ska gjør med kroppen sin e feil! For å testa han litt så har eg sett meg enige med han, men så kom det enda mer piss om kor i bibelen står det dette om dette. SUBJEKTIVT, Karl, jævla subjektivt. 

Ikje misforstå meg her, det e ikje første gang nogen har sagt at eg komme te å dra te helvete for å ikje tro på noge. Personlig vil eg heller dra te helvete og besøka djevelen. I det minste så visste Lucifer koss me som mennesker var fra starten av.  

Han ville selvfølgelig ikje høra på det som faktisk e den skrevne sannheten, ting folk har forska på at hvis du fjerne abort så vil folk fortsatt gjør det, bare ulovlig. Når eg seie ulovlig, då mene eg at kvinner komme te å bruka kles hengere te å punktera livmorå si, hiva seg sjøl ned trapper eller drikka gift. Et barn e noge en person e nødt Å VILLA HA, hvis ikje så e det en voldtekt på deiras autonomi. Tvile på den kødden der hadde likt det om nogen tvang han te å drikka melk hver dag og han ikje va laktose tolerant. Samme gjelde for vegetarianere og veganere, han har liksom tolka det i bibelen at Gud satt dyr på denne jord for at me ska spisa de. Nei, du, Gud satt dyr på denne jord for å visa oss koss me ska vær, for me e et jævla mareritt. Resten av det andre å ikje tro på Jesus komme te å skaffa meg en en veis billett te helvete? Vel står det ikje i bibelen at Jesus elske alle til og med syndere? Per definisjon e eg en synder, men det e vel Karl og. Han har viet sin trofasthet te sin kjæreste og de ska ikje ha sex før de gifte seg, men nå har Karl allerede dyppa kuken sin inn i noge tideligere...

Hykler, løyner og en som skape mer propaganda enn det som e nødvendig. Han tror hvis han skrike høyt nok så vil nogen fatta det opp, dette har kristne gjort i generasjoner, de har trua, myrda og...vel, voldatt i Guds navn. For det e ka som må te for å frelsa nogen. Dette gjør meg bare sint, som du antageligvis har lagt merke te i teksten. 

Mennesker e ikje ment å leva etter hverandres standarder, me blir ikje lykkelige, du kan se det på antall homofile som tok livet sitt før det blei noge lundig akseptabelt å ha en samme kjønn partner. Du kan se det etter alle kvinner som døde med å ta en hjemme abort, du kan og se det ved alle barn som blir oppvokst uten foreldre i foster systemet for mora blei hjernevaska av nogen sin Jesus te å beholda han. 

Folk får helt klart lov å bestemma sjøl ka de ønske, ikje misforstå meg her. Personlig like eg å gå i kirkå, det e en av de plassene kor eg kan få ro og fred i sjelå mi. Men ikje faen i helvete om eg komme te å kasta meg sjøl foran korset for en Gud som aldri har vist tryne sitt te nogen utennom då ei i USA såg an på pannekakå si i en Wendy´s resturant. Den der kan du leta lenge etter.

Nei takk, Karl. Hold meningene dine for deg sjøl og din religion for deg sjøl. Eg holde meg te fakta, forskning og ting eg faktisk kan se. 

#religion #historie #Kristendom #abort #Minmening #livet #sannheten #subjektiv #Autonomi #Frihet 

Aldri la de få kle deg forsvarsløs naken

God morgen, har jeg klart igjen å sove så vidt på grunn av varmen og kanskje også på grunn av ting jeg klarer å drømme om. 

Dette er noe jeg ikke prater om med noen for så lenge har jeg blitt bedt om å glemme det, men hvordan glemmer du noe som formet deg som person? Jeg bærer med meg arrene av hva som hente for 24 år siden tett inntill brystet hver eneste dag. 

Da jeg var 2 år kom jeg til Norge som en av mange andre flyktninger på grunn av krigen som skjedde i tideligere Yugoslavia. Det landet jeg kalte hjem. Det fucke opp systemet som boblet over til slutt. Serbere mot Bosniere. Ortodoks kristne mot Muslimer. Til denne dag i dag har jeg vansker med å forstå hvordan dette kan skje, det skjedde tidelig på 90-tallet, vi var i det 21århundre. Hvordan kunne da en genicide, en renskning av en total kultur og religion skje i noe som var sett på som så "fritt"? 

Svaret er at vi var fucka til å begynne med. Vi var som en hel gjeng med seler på sjø kanten, mens haiene sirklet rundt oss, de visste at vi måtte inn i vannet for å hente fisk. Når vi først nådde vannet så kom de og tok oss. Tror ikke noen helt forstår hvordan det føles å miste alt: hjemmet ditt, språket ditt, religion, familien din, vennene dine blir til fiendene dine. Det mest sørgelige var at dette var naboene våre, vi bodde tett sammen med kroatere, serbere, montegnegrere og så videre. Slike tanker om at noen du delte en kopp kaffe med dagen før kan klare å plukke opp ei rifle dagen etterpå gå inn i huset ditt, skyte deg i tryne, voldta kona di, drepe ungene dine, brenne ned huset ditt og selge datra di som en sex slave, det gir meg store tillitsproblemer. Jeg klarer og vil nok aldri stole på mennesker på grunn av hvordan jeg så de første 3 årene av livet mitt. Det er tungt og vanskelig å begripe at en hel nasjon kan prøve å utrydde en annen bare på grunn av religion og makt. 

Som barn så forventes det at jeg ikke skal huske noe, men jeg husker alt jeg. Noe av mine nærmeste minner var en av de mest traumatiske. Å ha den mentaliteten at du må overleve på en så ung alder, det ødelegger barndommen din. Det bringer frem mye angst. Mye hat og ikke minst mye depresjon. Jeg kastet meg selv ganske raskt inn i det å kunne klare å ta vare på meg selv om noe skulle skje, jeg sørget for at jeg ikke var kledd forsvarsløst naken av det neste tragiske. 

Du teller dine velsignelser, jeg kunne blitt igjen i Bosnia, jeg kunne blitt drept eller verre. Over 40 000 muslimske kvinner ble voldtatt under krigen, og dette er bare de som ble registrert. Voldtekt ble en ren strategisk skremme teknikk, de ønsket å ødelegge fremtiden til det bosniske folk med å voldta unge jenter, og å ødelegge fortiden ved å voldta mødre, tanter og bestemødre. Fra den dag i dag blir jeg fremdeles utrolig sint når noen nevner voldtekt i en generell tilstand for nå er alt dette oversmykket av Lady Gaga sin "struggle" med å være et seksuelt misbrukt offer eller hvordan unge hvite studenter blir dopet på universitet fester. Det er en voldtekts kultur vi lever i og jeg ble fly forbanna over alt.  

Det tok meg en lang tid som ung å se menn som bare menn og ikke som monstre. Jeg hadde jo onkler og en pappa, så jeg kunne ikke helt forstå hvordan noen annen sin onkel og far kunne da ønske å gjøre meg vondt. Menn ble fienden da, om jeg skulle overleve i denne nye verden da måtte jeg beskytte meg selv fra fiendene. Jeg tror ikke det gikk helt opp for meg at jeg hadde fått post traumatisk stress syndrom før jeg fikk en undervisning i det på skolen. Dette var mange år etterpå og nå når jeg ser tilbake på de kveldene jeg våknet opp i kald svette og hadde drømt om at en hel gjeng med ulver var på døra for å ta fra meg onkelen min at det var egentlig en virkelighet som hadde skjedd. 

Jeg lekte tøff utrolig lenge, jeg ville vise til verden at de skulle faen meg ikke la mine hendelser få vise at jeg var svak. Dette gjorde meg svært bitter, sint, deprimert at verden kunne være slik og ikke minst jeg kunne ikke helt skjønne at dette var livet mitt. Verre var det når foreldrene mine ikke gav meg svarene jeg ønsket og jeg måtte sitte og lete på internett etter hva som hadde skjedd for så å forstå hvorfor jeg følte hva jeg følte. Det var ingen rett måte å finne svar på når du så desperat leter etter noe bedre. Jeg lette etter noe som ville gi meg betrygninger om at realiteten kanskje ikke var så ille, men det var den. 

Nå når jeg er eldre og gjør det samme så har det ingen effekt, jeg tror det er fordi jeg ikke nå lengere er et inntrykksrikt barn som ser verden som svart og hvitt. Jeg er allerede blitt ødelagt med intrykk, meninger og mine egne har blitt formet. Jeg forstår serberne nærmere nå, jeg skjønner at voldtekt skjedde også med mennene i konsentrasjons leirene, jeg forsto at vi muslimene under krigen ikke var de eneste offrene. De er ikke i stand til å kle meg forsvarsløs naken mer med frykt. Jeg vant. 

Den dagen i dag har jeg nok mer enn det de har, jeg bor i et trygt og godt land, jeg har en bachlor grad, jeg studerer en master grad, jeg har fantastiske venner, jeg har fremdeles deler av familien min. Det som skjedde for 24 år siden blir alltid med meg, de arrene jeg har forsvinner nok aldri, men det er greit. Det får bli prisen jeg betaler for å ikke være en morder som de som plukket opp deres rifler under krigen ble. Det er noe jeg kan leve med. 

#krig #Opplevelse #flyktning #Minhistorie 

Det ble tatoveringer, shopping og kaffe!


Here we are. Det e cirka 26 grader i Stavanger, me har begge to Starbucks kaffer og hele intensjonen å kosa oss. 
BFL1KA5imXI
Den personen ved siden av meg e då min bestevenninne, eller søstrå mi som eg like å kalla hu, for helt siden me møttes 10 år siden i år så har me hatt et helt fantastisk nært forhold. Eg møtte hu då me va 16 år, i videregående på Design og Håndverk linjå. Hu va et av årsakene som holdte meg fast på denne jord, i det året rundt kor eg fylte 16 det va på en måte mitt slags år. Alt gikk til helvete og det gikk til helvete jævla fort. For å gjør det vondt verre så kom eg inn på en skole eg ikje trodde eg sko trivdes, så eg sa te meg sjøl "Hvis ingenting endre seg i løpet av den neste månden då droppe eg ut bare, for dette orke eg ikje mer" Skamme meg litt over kor dramatisk eg va, men og veldig gla for den avgjørelsen. For som lyn fra klar himmel, der var Therese. 

Eg kødde alltid med at hu va engelen min, men ærlig talt, det e hu. Som person så e hu forståelsesfull, våggal, spontan, hu like å vær både fargerik og mottar seg sjøl som annerledes, eller slik hu like å sei "Eg utrykke meg sjøl koss det passe meg og alle andre bryr eg meg ikje om" Hu e rett og slett det menneske eg sko alltid ønske at eg va. Hu farga håret sitt både lilla, blått, grønt, rosa....alle farger som du kunne tenka deg, hu like den Japanske kulturen, hunder og har verdens største obsession for Marvel comics, sammen med Tom Hiddleston som me alle vett spelte Loki utrolig bra. 

I dag hadde me en flott dag sammen, som på en måte bringte meg tebake te koss me va når me va unge, det va noge svært nostalgisk. Det første meg gjorde var å gå og mata endene, dette va då tidlig om morningen, eller for meg va det tidlig om morningen, for Therese så e klokkå 11 akkurat den tiden på dagen du bør gjør noge. Hu e et A-menneske helt ned te den lille detalje. 

Etter me mata endene så gikk me og kjøpte oss sjøl et nytt antrekk, skifta i et handicap baderom for så og ta veien vår videre te den store byen som e Stavanger. Der fant me Starbucks, noge som eg ville sei høres cliche ut at alle hvite jenter går te Starbucks. Men eg e vanvittig gla i deiras Cold Brew ice coffee, Therese prøvde for første gang en Frappuchino, hu e ikje mye te en kaffe person som eg e. Hu forelska seg i Frappen, så mye så at på slutten av dagen så ville hu ha en te. 

I løpet av dagen så gikk hu for å tatovera seg, et flott minne for katten hennas "Kiki" sitt navn, som hu tatoverte på det japanske skriftspråket. Så gikk me på litt mer vandring i byen, før me reiste hjem. Det va en helt utrolig dag. 

Kanskje så høres det ikje så mye ut for nogen, men for meg så e dager som dette skjeldne, kor det e fint vær og du har godt selskap. Det fekk meg te å tenka tebake på når me va unge og me hadde så lite bekymringer i verden, me har kanskje ikje gjort det så spontant sånn som dette på lenge. Merkelig kor utrolig fort tiden går fra når du va bekymringsfri te du e 26 år og må betala regninger. Livet e kort, tror neppe det e noge tvil om det nå, men eg e gla eg har de rette menneskene å dela denne tiå med. 

Det blir blodig alvor


 

Følg meg på snap for å se mer av latterlighetene mine: minasimic

 

I går tok eg min andre joggetur for året, cirka 11km. Nogen ganger så blir det for mye kjenne eg, ikje at 11km e en vanlig lang distanse for alle å springe, men når det e 24 varmegrader i skyggen så blir det for mye rett å slett. 

 

Da eg kom hjem va eg likblek og eg kjente at hvis eg ikje satt meg ned då ville eg nok svima av. Det e greit å pressa seg sjøl og eg må ærlig innrømma eg e et konkurranse menneske som kanskje ikje starta slik. Når eg va yngere va eg passe aktiv, men eg pressa ikje meg sjøl, satt heller ingen mål. 

 

Et av mine store ønsker e å springa i et 10k maraton. Det e den store drømmen å sei at eg har gjort noge godt vel fortjent. Det e en spesiell følelse du får når du har sprunge så lenge og intensivt, det blir nesten som et dop, du blir avhengig av å kjenne mer. 

Dette ser eg og i folk rundt meg, nogen e avhengige av å trene alvorlig mye og det for å oppnå umennesklige standarder. De bruker protein shakes, vitaminer, planlegger måltider og har vektløfting skills som eg kunne bare drømt om. 

 

Nei! Det har eg vurdert sjøl å pressa meg te den der "goals" delen av å vær super fit. Tror hvis eg va mer motivert og faktisk villig å setta meg sjøl på protein shakes og vitaminer så ja. Nå e eg en vegetarianer så det å spise fisk eller kylling for proteiner e litt av en delikat sak. Du kan erstatte det med bønner, linser og sånt, men tror effekten e annerledes. 

 

Du kjenne kreftene maten gir deg for å sei det sånn, viljen e en annen når du spise brød og drikke melk istedenfor soya produkter og bær. Min diett e basert på ka eg føle meg komfortabel med rett å slett, eg spise ikje ting eg ikje føle eg har effekt av sjøl. Dette tok meg lang tid å pønska ut, men eg tippe hatten min te de som klare å spisa 5 måltid og benkpressa 120kg pga det. 

 

Tror neppe det blir meg, eg e fornøyd med mine små muskel grupper, vegetarske livsstil og de jogge turene eg ikje komme te å ha på nytt igjen når det e så varmt. Holde meg te Evo sin aircondition system og tredmøller litt til. 

#trening #vegetarianer #sunn #livsstil #blogginnlegg #2016 #sommer #jogging 

 

 

Les mer i arkivet » Mai 2016
minasimic

minasimic

26, Sandnes

Eg e et mareritt før klokkå 12 om morningen, 90% av kroppen min består av kaffe og eg ærlighet e mi greia. På bloggen min vil du finna litt av hvert, om min hverdag, ka eg like, ka eg brenne for og ka eg ikje like. Student, trenings freak og mat elsker. Det e et dilemma å gjør alle tre. Instagram: jminasimic Snapchat: minasimic

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits